|
Sexologi i Norge
På denne siden finner du informasjon om:
Hva er en sexolog?
Utdanning i faget sexologi
Yrkesmuligheter som sexolog
Om Norsk Forening for Klinisk Sexologi (NFKS), og hvorfor sexolog Gro Isachsen ikke lenger er medlem av foreninga.
Hva er en sexolog?
En sexolog arbeider med å gi andre et bedre seksualliv.
Det kan foregå på mange måter. Noen
sexologer driver med informasjon og opplæring
i prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner,
andre arbeider med seksuelle problemer i direkte kontakt
med klienter, noen driver med generell rådgivning og noen driver forskning med utgangspunkt i seksualiteten
– eller en kombinasjon av disse.
Spesialisering
Flere sexologer har spesialisert seg innen visse fagområder,
for eksempel potensproblemer, lystproblemer, orgasmeproblemer, tenningsmønstre,
smerter i underlivet, overgrep, kjønnsidentitet, fremmedkulturelle
og sex, barn og unge, funksjonshemmede og sex mm.
Utdanning i faget sexologi
Sexologi er et eget fag (lenke til Wikipedia). Svært få yrkesgrupper får opplæring
i faget sexologi som en del av fagutdanningen.
Leger og psykologer har ikke nødvendig utdanning
Siden midten av 1990-tallet har leger kun hatt åtte timer forelesning
i faget sexologi i løpet av studiene. I det samme tidsrommet
har kun en tredel av psykologistudentene benyttet seg
av et frivillig kurs i sexologi på tilsammen 35
timer. Ingen av disse to yrkesgruppene er derfor i utgangspunktet faglig
kvalifisert til å arbeide som sexologer på grunn av for lite utdanning i faget.
Sexologi som påbyggingsfag
Siden 2003 har det vært uteksaminert studenter med et påbyggingsfag i sexologi fra Høgskolen i Agder – nå Universitetet i Agder (Uia). Disse har et grunnkurs i sexologi (åpnes i nytt vindu) basert på mye selvstudium
og med 10 helgesamlinger over to år – som
til sammen gir 60 studiepoeng. Dette tilsvarer et års heltids studier.
Studentene må i utgangspunktet ha minst tre års universitets- eller høgskoleutdanning innen fagområder som er relevante for studiet. Disse kan blant andre være leger, sykepleiere, ergoterapeuter, psykologer, teologer, familierådgivere, sosionomer, vernepleiere, lærere, førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere og politiet.
Hovedlærere ved kurset er psykolog og sexolog, professor Elsa Almås og lege og sexolog, professor Esben Esther Pirelli Benestad.
Cirka 150 studenter har inntil nå (2012) fått utdanning i sexologi ved UiA.
Opptak til studiet skjer hvert annet år (opptak 2013). Cirka 1800 søker de 30 ledige plassene ved hvert studieopptak.
De som ønsker ytterligere informasjon om yrkesmuligheter og utdanning i faget sexologi i Norge bes ta kontakt med universitetet (se lenke ovenfor).
Høyere utdanning i faget sexologi
På sikt er det å håpe at vi i Norge får en tidsriktig, faglig bred og differensiert sexologiutdanning, som kan utdanne de høyst ulike yrkesgruppene som er aktuelle for de svært så ulike oppgavene sexologer vil komme til å arbeide med i tiden framover.
Det som til nå har blitt etablert av utdanning ved UiA må styrkes og utvides til å kunne tilby studentene en høyere utdanning i faget sexologi.
Vi trenger kliniske sexologer for de vanligste problemene folk opplever, som har god kompetanse i generell sexologi, sexologiske metoder, rådgivning og atferdsterapi.
Vi trenger medisinske sexologer for de med varig eller midlertidig nedsatt fysisk kapasitet, og de som på grunn av sykdom har fått problemer med seksualiteten.
Vi trenger sexologer som er eksperter på barn og unge. Vi trenger sexologer som arbeider med overgripere og de som har vært utsatt for overgrep.
Vi trenger sexologer som er pedagoger og kan lære andre om sex, og vi trenger sexologer som er eksperter i samfunnsinformasjon om sex.
Og selvfølgelig trenger vi sexologer som kan fylle flere av disse funksjonene samtidig.
Og vi trenger en interesseorganisasjon som samler alle disse og har som mål å fremme den frigjorte og gode seksualiteten, og klinisk hjelpe de som av svært så ulike årsaker i løpet av livet får problemer med seksualiteten de selv ikke kan løse.
NACS-godkjenning
Etter gjennomført grunnkurs i sexologi ved UiA kan studentene etter vurdering av Norsk Forening for Klinisk Sexologi (NFKS) få tildelt autorisasjon som Spesialist i sexologisk rådgiving, NACS (Nordic Association of Clinical Sexology).
I 2012 var det tilsammen 82 personer som har fått tildelt denne godkjennelsen.
Dette er ingen offentlig autorisasjon, men kun en tildeling av kompetansebevis fra en interesseorgasisjon, hvor medlemmene avgjør kompetansen til hverandre.
At en etter et kurs med kun 60 studiepoeng i et fag får kalles spesialist i faget samsvarer ikke med kravene som stilles til spesialister i andre fag. En så vidt påbegynt utdanning i form av et grunnkurs i et så omfattende fag som sexologi, gir selvfølgelig ingen spesialistkompetanse i faget og yrket.
Selvstudium etter yrkesutdanning
På grunn av manglende studietulbud i Norge har flere som
nå arbeider som sexologer selv sørget for
å skaffe seg omfattende kunnskaper i faget sexologi ved selvstudium,
etter sin yrkesutdanning.
Dette gjelder for alle sexologer som har vært etablert
en stund. Enten de i utgangspunktet var utdannet fysioterapeut, lege, psykolog, teolog eller spesialpedagog som Gro Isachsen.
Isachsen studerte sexologi på heltid i fire og et halvt år. Hun har i tillegg også studert psykologi, sosiologi, pedagogikk og spesialpedagogikk.
Internasjonalt finnes det et stort og bredt tilbud av litteratur i faget sexologi. Ved flere anerkjente institutter og universiteter i andre land drives det omfattende sexologisk forskning. I en del andre land er det også mulig å ta utdanning i faget sexologi
fram til Phd (Doktorgrad).
Yrkesmuligheter som sexolog
Noen få helseforetak har ansatt helsearbeidere som også har utdanning i sexologi. De fleste som arbeider som kliniske sexologer, enten de driver rådgivning eller terapi, eller begge deler, driver privat virksomhet. De fleste har en ansatt, noe få flere. De fleste arbeider kun deltid som sexologer.
De fleste som kaller seg Spesialister i klinisk sexologi (NACS) arbeider deltid som klinisk sexolog ved private institutter og klinikker. De aller fleste er leger eller psykologer, og har etter det som er kjent ingen formell utdanning i faget sexologi. I 2012 var det tilsammen 17 personer som har fått tildelt denne godkjennelsen.
Gro Isachsen er en av ytterst få i Norge som over lengre tid har hatt yrket klinisk sexolog på heltid. Det vil si at hun hele tiden sitter ansikt til ansikt med klienter i samtale på klinikken.
Noen sexologer med utdanning fra UiA og godkjenning som Spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), har etablert egen privat praksis. Ofte er arbeidet som sexolog kun på deltid. Annet yrke er hovedyrke.
Flere har andre yrker innen private og offentlige helseforetak og annen offentlig virksomhet, men hvor de også får praktisert faget sexologi.
På Internett er det cirka 25 som tilbyr kliniske sexologiske tjenester i Norge. Alle holder til fra Tromsø og sørover i landet.
Om Norsk Forening for Klinisk Sexologi (NFKS)
Nye fag skaper nye interesseorganisasjoner. Norsk Forening for Klinisk Sexologi ble etablert i 1982, men bærer fortsatt preg av å ikke ha funnet sin form.
Foreningen hadde i 2012 cirka 130 medlemmer.
Dessverre er helsearbeidere som leger og psykologer gitt prioritet i foreningens egen autorisasjon av fagpersoner, selv om helsefagene i de fleste tilfeller ikke er det beste utgangspunkt for å arbeide med de vanligste seksuelle problemene i befolkningen.
I Danmark har det sexologiske miljøet skilt lag, og er nå representert av to interesseorganisasjoner. Vi trenger et sexologisk fagmiljø også i Norge, men det må være en forening til alle medlemmenes beste. Egnethet, ikke om en per definisjon er helsearbeider, må telle mest.
Mange studenter og nyutdannede sexologer er entusiastiske og ønsker å gjøre en god jobb for seksualiteten. Slik det nå er vil alle som ikke er helsearbeidere kunne bli ekskludert fra videreutdanning, framtidige stillinger og arbeidsmuligheter.
Norsk Forening for Klinisk Sexologi sine medlemmer består nå hovedsaklig av nåværende og tidligere studenter fra grunnkurset i sexologi ved UiA, mens dens faglige tyngde og alibi utgjøres av en liten krets medlemmer bestående av leger og psykologer – og en prest.
Disse har gitt hverandre titlene Spesialist i klinisk sexologi, NACS. I følge hva som er kjent har ingen av disse noen formell utdanning i faget sexologi.
Denne kretsen ønsker å sykeliggjøre seksualiteten slik at de som helsearbeidere i framtiden kan komme inn under en eventuell statlig refusjonsordning ved konsultasjon hos sexolog med helsefaglig bakgrunn. Med andre ord ekskludere de som har en vel så relevant faglig bakgrunn, som for eksempel familierådgivere, sosionomer, lærere, førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere.
Et dårlig sexliv skyldes i de aller fleste tilfeller ikke en fysisk skade eller sykdom. Svært skjelden skyldes det en psykisk sykdom. Manglende kunnskap om hva som er og gir god sex, ikke forstå og bruke eget og partners tenningsmønster og tillærte fordommer – det er de vanligste årsakene til et dårlig sexliv.
Et dårlig sexliv er ingen sykdom som skal behandles!
Eksklusjon
Gro Isachsen var tidligere medlem av Norsk Forening for Klinisk Sexologi, men ble ekskludert av styret i 2005 fordi hun henviste til sitt medlemskap i foreningen på sine hjemmeside.
Ja, du leste riktig – utrolig, men sant!
Flere styremedlemmer og andre medlemmer, både den gang og senere, har gjort det samme uten reaksjon fra styret.
Styret besto i 2005 av:
- Åshild Skogerbø, psykolog (leder)
- Dagfinn Sørensen, psykolog (gift med seksualforsker Bente Træen)
- Margrethe Wiede Aasland, førskolelærer (daglig leder IKST)
- Raymond Mortensen, urolog
- Line M. Tangen
- Knut Hermstad, prest (senere leder av foreninga)
Først forsøkte styret å ekskludere Isachsen fordi hun arbeidet med barn og unges seksualitet. Da de måtte innse at hun både hadde formelle faglige kvalifikasjoner og erfaring fra slikt arbeid innen den offentlige barne- og ungdomspsykiatrien, noe de selv ikke hadde, ble de nødt til å droppe dette temaet som utgangspunkt for eksklusjon.
De kom så opp med den oppsiktsvekkende ideen om å ekskluderte henne på grunn av henvisningen til medlemskap i foreningen på hennes hjemmeside.
Flere fra foreningen og deres støttespillerne forsøkte samtidig å så tvil om Isachsens generelle kompetanse som sexolog via en svertekampanje i form av uttalelser og innlegg i ulike media. Også dette forsøket på å bli kvitt henne mislyktes på grunn av deres manglende grunnlag for påstandene.
Se også, Artikler, kronikker, debattinnlegg, foredrag mm., av sexolog Gro Isachsen
Det fantes ingen hjemmel i vedtektene for eksklusjonen av sexolog Gro Isachsen. Det ble heller ikke henvist til vedtektene i vedtaket om eksklusjon i styret.
Ingen seriøs interesseforening ekskluderer sine medlemmer for å oppgi til sine kontakter at de er medlem av foreninga – klart det lå annet bak eksklusjonen av Gro Isachsen. Selv om styret faktisk skriftlig oppga dette som begrunnelse for eksklusjonen i sin desperasjon etter å bli kvitt henne.
Den åpenbart reelle årsaken til eksklusjonen var at medlemmer av styret i foreningen og deres støttespillere ønsket å bli kvitt en brysom konkurrent på flere områder. Dette var på tidspunktet for eksklusjonen av Isachsen åpenbart for en hver som fulgte med på debatten rundt dette i Dagbladet, VG og TV2.
Problemet for disse personene var; Gro Isachsen fikk for mye oppmerksomhet som sexolog i media og for sine bøker, og hun ville ikke innordne seg den vedtatte maktstrukturen innenfor det selvutnevnte fagmiljøet.
Og da heller ikke media ville la seg innordne, men fortsatte å referere til Isachsen i faglig sammenheng, var eksklusjon et siste desperat trekk fra styret.
Her kan du lese den totale korrespondansen mellom styret i Norsk Forening for Klinisk Sexologi og sexolog Gro Isachsen i forbindelse med eksklusjonen.
God fornøyelse!
Mange styrer i foreningen har kommet og gått siden eksklusjonen av Gro Isachsen. Av frykt for "eliten" i foreninga er det ingen som har tatt ansvaret for å gå inn i styrets behandling av eksklusjonen i 2005 og sett på grunnlaget og lovligheten av vedtaket om eksklusjon.
Som organisasjon er Norsk Forening for Klinisk Sexologi ennå udemokratisk og uten evne til selvkritikk, og bør derfor ikke få bli en aktør i Helsenorge.
For eksempel har ikke lenger medlemmene i foreningen innsynsrett i styrets arbeid, noe de i hvert fall i følge vedtektene hadde i 2005. Selv om det daværende styre ikke lot det hindre de i å holde tilbake informasjon om styrets arbeid med eksklusjonen av Gro Isachsen.
Norsk Forening for Klinisk Sexologi har utviklet usunne makt- og interessestrukturer, og vil ikke kunne bli friskmeldt før disse blir erkjent og endret.
Har du informasjon om Norsk Forening for Klinisk Sexologi eller spørsmål om denne saken, vennligst kontakt oss via post@sexolog.no.
Til
forsiden
|
